Første runde over.

Da e første runden med høydosen over. Eller over e den jo ikke,selve cellegiften e over,men nu e det alt det som kommer etter som ska inn i han. Så det tar enda noen dager før selve behandlinga e over. I de dagan som kommer ska han få mye væske i kroppen for å få skylt ut giften. Og om 16 timer skal han bynne med motgift. Det e for at den cellegiften de har gitt e så sterk at man må gi motgift etter. Han har ikke reagert på denne dosen. Å det e bra da! Ellers så fikk vi vite at vi reiser hjem søndag og kommer tilbake på onsdag. Men at Onsdag bare sku være en dagstur! Det blir sikkert kjempe slitsomt for både mor å barn,men når vi endelig etter den lange dagen e hjemme e vi nok overlykkelig over å kunne sove i egen seng!
Narkosen gikk fint idag,bare det samme kranglinga om medisinering før vi går opp. Etter de to siste gangan har de på narkosen sakt at han ska ha noe før vi kommer ned. Noe for å roe sæ ned. Å så klart idag hadde de ikke fått det med sæ. De her på avdelinga. Eller de fikk vite av mæ at han sku ha,men de synest ikke det e så viktig virker det som. Dem unnskylder med:' Men det har vi ikke tid til nu', men likevel bruker de 5-10 minutt på å få oss ut av rommet. Å den ene han bruker få,bruker bare rundt kvartere og funke,så da hadde det nu vært tid. De sier og sånne ting som ' Men det e ikke så farlig,de gir bare han noe når han  e kommet  opp' Det e ikke farlig om han ikke får det,han sovner jo til slutt der. Og han har ikke fysiske smerter. MEN det e rett å slett unødvendig! Han kjemper så lenge imot på narkosen,å det tar langt tid før han sovner! Å det blir værre å værre for vær gang! Neste gang går æ ikke med han før dem gir han noe. Det ska være en selvfølge at barn,selvom de e kjempe syke,ska ha en fin opplevelse. Han har ennå mange år med medisiner og narkoser og div anna han må igjennom. Koffår ska dem på død å liv gjøre det så vanskelig?? Idag hadde han virkelig panikk og "skada" sæ sjøl. Han bynte å blø i nesen. Ikke så mye heldigvis. Men når han blir redd så skader sæ sjøl,river tak i det første han får tak i.

Så satt de inn sonden igjen,han ble drit sur,for den va putta i andre nesehullet. hehe. Små ting kan gjøre hele forskjellen. Men etter en stund roa han sæ ned på det og. Så har de fått gjort mye i narkosen. Øre-nese-hals va å sjekket å vasket ørene hans,og fysioterapauten kom å sjekket bena hans. Spent på å høre ka ho sier når ho kommer ned til oss. Ellers så venter vi bare på at ortopeden ska ha oss ned til rønken. Det har ingenting med sykdommen å gjøre,men han går til kontroll 1 gang i året med den foten han knakk for noen år siden. Ska sjekke om de fortsatt e stor forskjell og om han ska fortsette med oppbyde sko.
Nu har han spist 3 brødskiver,drukket en kopp "kaffe" og 3 glass med juice,å nu ville han sove. Så da tar æ frem strikkepinnan å fortsetter på sokke prosjektet mitt.