6 månder e gått... Trodde æ...

Vi kom hjem tirsdagen for å vente på ny kur. Å jammen har vi fått koselige pakker i posten mens vi har vært hjemme! Mange koselige ord va det og med. Og som man kan se, skal ikke mye til for å glede en liten gutt! 

Uka fløy forbi i kjempe fart! Fredagen kom å som den va for oss, dommedagen. Skulle vi pakke å reise igjen søndag eller vente ennå lengere. Etter noen små timer på pinebenken kom svaret, det så fint ut! Vi starter kur som planlagt. Da puster vi letta ut denne gangen. Trodde engentlig ikke æ va noe nærvøs sånn som æ plutselig ble. Æ opplevde hjertebank og følelsen av å ikke få puste. Angst kalles det. Så va det å gjøre klart alt for en høydosekur. Siden John kom idag måtte vi ha en plan på det og. Og til katten. Så svin kaldt det e nu ute kan han ikke bo ute hele uka. Super tante Ida ble svaret! Vi e kjempe heldig som har ho å at ho har muligheten og hjelpe i nødstillfeller. Æ kjørte til å med til Vadsø og henta ho, å venta en time mens ho va på trening! Gjorde ikke noe å vente, va på besøk hos besta. Sten's bestemor. Vi ble enig om at ho ikke trengte varte opp noe, vi sku likevel prate så mye at det ikke va tid å spise eller drikke. I og med at æ ikke har vært en del av sten's liv mer enn 5 år, blir vel strengt tatt 6 år i år (!) , så synest æ det e kjempe koslig å høre besta fortelle om familien og om hennes liv. Idag fortalte ho om når ho gifta sæ. Det va så koslig å se ho drømme så tilbake til den dagen,å se smilet på munnen når ho så for sæ alt. Denne mnd feirer de 62 år sammen, det synest æ e helt utrolig. Det ble en koslig halvannen time, å det går så alt for fort. Æ måtte vise ho bilder av mini og, å ho ble så gla over å se en smilende å gla gutt. Skjebnen hans kaller ho sykdommen. Det va hans skjebne det her. Det e nok sant. Det va vår felles skjebne. 

Ellers så har vi jo fått en del fine pakker i posten, og vi (les, Æ) har laga en del kort, men i hovedsak lager vi takke kort. De sender vi i retur til alle de snille damene som har sendt oss så mye dill til å lage kort med! Æ har tvinger ikke tegninger ut av mini, det må være morsomt for han å gjøre det. Derfor blir alle tegningene hans laget til takke kort akuratt nu, for det e ikke mange på samme tid han orker. 

Se på denne flotte sola! Vi har knapt fått 2 Glimt av sola, så hvis vi tegner litt sol, kanskje vi får sett mer til den? Vi gleder oss til sooool! 

Vi sku dra på butikken å handle etter blodprøven på fredagen. Og æ ga mini egne penger når vi kom inn i butikken. Han sku få kjøpe det han ville ha selv, det va ett triks fra min side i håp om at han fant noe han endelig hadde lyst på. Han sliter med dårligmatlyst ennå. Blitt litt bedre, men langt fra optimal. Vel, inne i butikken stoppa vi ved grønnsaksdisken, og bortfor den sto en tralle med blomster på. Han studerte de å spurte oss om kor mye de kosta. Han ville kjøpe de til mæ! Helt utrolig kor omtenksom denne gutten e. Å ikke kan kan si 'han har lært av ...' For det e ingen her i huset som kjøper blomster til mæ. Så det her ble en stor stjerne i boka! Men det her va ikke engangs tilfelle,han gjør sånt daglig. Når han e hos legen å tar blodprøver får han velge en premie når han e færdig. Og i eska ligger det lykketroll, små biler,klistremerker, små bugs, og små sommerfugl hårklyper. Å han velger hårklype så han kan gi den til mæ! Å den første måtte å si til han at æ mista, men i virkeligheten ødela æ den med ett uhell. Han ble kjempe trist. Så fredag valgte han igjen en sommerfugl, å sa til sykepleieren at han sku gi den til mæ siden æ hadde mista min. Han fikk en liten bil og. Hele 3 faktisk! 

Gutten e helt utrolig fantastisk. 

Men det e alle mine barn. Meget gavmilde, og deleglede har de fått inn med morsmelka. 

Snart e helga over, å æ gleder mæ kjempe masse til neste helg. Henning kommer å de tre musketerer e samla igjen! 

6 månder e gått, på godt å vondt e den tid nu forbi. Vi kan ikke gå tilbake, ikke endre på noe. Det e gjort. Det e over. Nu går det bare fremover. Æ nekter å stoppe, æ nekter å ta så lite som ett skritt tilbake. Det e frem vi skal, og æ skal få oss dit. Æ har fått oss hit. Hjertemitt kan slå så hardt det vil, panikken kan stoppe pusten, men æ gir mæ pokker ikke. 

Red: æ e tydligvis ikke flink å regne, men allså... 5 månder har gått !! :)